Sola stekte meg i nakken. Jeg stakk to tjuekroninger inn i sluket på automaten, og automaten spyttet motvillig ut atten kroner til meg. Én tier, én femkroning og tre kronestykker. Takk, tenkte jeg. Jeg håper så inderlig at den nye prisstigninga kommer dere vel til nytte. For aldri har jeg hatt så mange småpenger, og så mange enkeltbilletter i en lomme, som etter at jeg forkastet månedskortet mitt.
Jeg lovte meg selv at jeg skulle ta bena fatt fra nå av. At jeg endelig skulle bevise at også jeg satte pris på våren, og at jeg evnet å bruke pengene mine mer fornuftig enn som subsidier til Sporveien. Men så har jeg enda ikke rukket å finne noen tydelig veibeskrivelse i mellom Blindern og Majorstua. Det er rundt tjue minutters gange i mellom de to stedene – vel og merke for en klarsynt fotgjenger. Enkel logikk forklarer at det er mye lengre for en retningsblind fotgjenger. Man leker ikke med tiden.
Etter fire dager uten månedskort har jeg brukt ett hundre og syttiseks kroner (kr 176) på enkeltbilletter. Bunnen av søppelkassen er allerede tildekket med disse gule lappene. Ikke nok med at det nesten er to hundre kroner. Det er også en utfordring for en allerede opphetet global verden. På billetten står det ironisk nok med liten skrift: SPORVEIEN DET MILJØBEVISSTE ALTERNATIV. Jeg må uansett tømme søpla mi oftere nå.
I morgen skal jeg kjøpe meg nytt månedskort. Jeg tror det er til det beste for alle parter nå. Så skal jeg vurdere å besøke Trafikanten.no, og finne ut hvor jeg kan reise for å komme meg på et lynkurs i kartlesning. Eventuelt søke meg til Sporveien som sommervikar. Alle passasjerer har godt av litt sommersaitsing.
Vil du ha en veibeskrivelse?
hehe!
Noen har nettop forsøkte å forklare meg det, så tror kanskje at jeg skal finne fram 
hehe…
Hvis du trenger å finne ut hvor du går for å komme fra A til B kan du gå inn på kartsidene til Trafikanten. Det er veldig nyttig, selv for en som har bodd i byen de siste syv årene.