I taket på soverommet mitt henger det ned en trearmet lampe fra Ikea. Den hang der da jeg flyttet inn i januar, og jeg hadde solskinn i alle retninger.
For ett par måneder siden sa det likevel pang i den første pæra. Jeg funderte over varierende levetid, men slo meg likevel til ro med at to av disse 40 watts pærene var evig nok…
Men forrige mandag så hadde også pære nummer to en mørk avkjedstale. Det begynte å bli noe romantisk inne på studierommet, og jeg fant raskt gode unnskyldninger for ikke å lese pensum. Utviklet dessuten et veldig varmt og viktig forhold til den siste gjenlevende.
Innså raskt at ingenting varer evig, for etter en varm dusj i går kveld, begynte den siste pæra og blinke kraftig og hissig mot meg. Ga fra seg noen knitrende støt, før den etterlot hele rommet og meg i totalmørket. Et mørke som kun ble avbrutt av ett blått lysskjær i fra lapptoppens pauseskjerm. Jeg stirret fortvilet opp på den trearmede lampen som nå hang død ned i fra taket.
Skuffet sprang jeg i dag av gårde til butikken med en dø pære i høyrehånden. Forsvant inn på Rema og begynte å lete etter en hylle jeg ytterst sjelden oppsøker. Fant etter hvert en ansatt i blå drakt som pekte vei, men som ristet motvillig på hodet da jeg ville gi henne Ikea-pæren min. Jeg spurte hvor jeg skulle gjøre av den da, men det visste hun ikke. Hun ga meg i stede en topakning som visst nok var den samme som den Ikea solgte, før hun spurtet videre.
Jeg mot kassa, og forbi en rekedisk. Plantet den ene foten med et knas over en dødfrosen reke som umiddelbart spredde seg utover hele gulvet, før jeg raskt forsvant ut døren. Midt i et lyskryss stakk jeg hodet under den ene skoen, mot den halvveis oransje fotsålen. Med den gamle lyspæren i venstrehånden, to nye lyspærepakninger i den andre, følte jeg meg som Petter Smart som akkurat hadde kommet på en lysende oppfinnelse. Og drømte videre mens jeg ventet på grønn mann.
Vel hjemme fant jeg ut at jeg helt hadde glemt hvilken vei bryteren på rommet skulle stå. Var det nedover eller var det oppover. Jeg så for meg at dette kunne bli et støtende øyeblikk. Ikea er kjent for sine lave priser, mer enn sine kvalitetsvarer. Petter Smart-illusjonen forsvant raskt ut av hodet, og jeg så for meg skjelvende kropp, høyt hår, utstående øyner og et ramaskrik.
Hvordan det gikk? Helt strålende. Nå blir det vasking.
Hehe, lett skal det ikke være
Du skriver på en artig og underholdende måte, jeg kommer nok til å ta turen innom her flere ganger
Ha en strålende tirsdag!
Hehe, måtte bare få ut litt frustrasjon!! Takk forresten.
Ha en skinnende tirsdag Vidar!
Du må feire sånt med annet enn vasking, skjønner du. Når en kvinne klarer sånt, er det grunn til feiring. Hmmm
Tehe.. Jeg er litt nysgjerrig på i hvilke kjønnskategori til tilhører, Genese!
Men dersom du er mann – jeg fikk i det minste til å skru inn alle tre lyspærene på én gang. Mannen ville kanskje ha brukt tre dager?
Eller er det bare undervurdering at ikke mannfolka klarer å gjøre mer enn to ting samtidig..
Hvor mange menn trenges for å skifte lyspærer?
ekte menn er ikke mørkeredde
Ingen