En deltidsjobb i kassa kan til tider være nokså utfordrende. Etter en kveldsvakt fant jeg ut at det var noen mønster som gikk igjen blant de faste kundene. Her er et lite utdrag fra en rask kategorisering:
- De spillegale
Disse kundene kommer gjerne med store penger til meg. Handelen deres er heller beskjeden. Gjerne en pakke tyggis som betales med en hundrelapp. Denne gruppen forsvinner med alle småpengene mine. Lager ofte kø bak en spilleautomat som burde vært fjernet.
- De telefonopptatte
Gjerne menn i dress som kommer til kassa med den hotteste mobiltelefonen. Snakker høylytt, og kaster et surt blikk i min retning dersom jeg forteller hvor mye det kostet. Køen vokser, og de forventer at både jeg og de bak skal vente til telefonsamtalen er over før en eventuell betaling kan skje. Skulle likt og sett reaksjonene fra disse mennene i sort dress, dersom jeg hadde forstyrret på arbeidsplassen deres.
- De som ikke kan norsk
Dette kan være eldre polakker (mødrene til byggearbeiderne i Norge) som snakker til meg som om jeg hadde polsk som morsmål. Eneste jeg ser, er leppene som beveger seg i hurtig tempo. Jeg snakker tilbake på norsk, og sier jeg ikke kan polsk. Men da snakker de bare enda mer, og ler over alt det morsomme de muligens har sagt.
- De usikre
Disse bruker lang tid på å bestemme seg. Står gjerne i flere minutter for å finne ut om de skal ha grønn, rød eller sølv-grå Extra. Køen vokser. Når de endelig har bestemt seg, og jeg spør om de skal ha bærepose, så går det gjerne ett par minutt til. Denne gruppen har vanskelig for å bestemme seg for om de egentlig trenger pose eller ikke. Studerer varene sine opp og ned. Har ofte først sagt ja, og jeg har allerede slått inn posen, før de så sier nei, og jeg må fram med returkortet.
Bruker dessuten ekstra tid på å studere kassalappen sammen med meg i etterkant, for å bekrefte at de ikke har betalt for en pose.
- Den morsomme
Ofte eldre menn som har lyst å skru litt på sjarmen. Drar fram hundrelappen, på tur å gi meg den, men klamrer den godt fast i mellom fingrene i det jeg skal til å ta den. Ler høyt, og det forventes i dette øyeblikk at jeg også skal le. Køen vokser. Etter tredje forsøk gir de som regel slipp på hundrelappen. Men da går det som regel ett par-tre minutter ekstra, der de forteller hvor viktig det er at man kan skape litt morsomheter ut av hverdagen. At man ikke må gå rundt å være så høytidelige hele dagen. Der det også forventes at jeg skal le, og si – ja – det er viktig. Mens køen vokser.
- Slanker’n
Ofte tidligere deltakere av Grete Roede. Denne gruppen mennesker kommer gjerne med handlekurven full av potetgullposer, 200-grams sjokoladeplater og halvannenlittere med Cola Light. Øverst på toppen ligger det noe grønt, og noen pakker med slankesjokolade (nutrilett). De er ivrige på å fortelle hvordan de nå skal begynne å slanke seg, men at ungene ville ha snop. Ungene skal i tillegg ha ekstra venner på besøk, så alt det usunne er ikke til dem.
- Alkoholikern
Har som regel problemer med å snakke tydelig, og et svømmende blikk. Handler ofte tre six-pack med halvlittere i slengen. Alle er til naboen.
Jeg vet om fler:
- fjortisjentene som fniser og skubber til hverandre mens de vekselsvis leter etter småpenger og venter på hun siste som står igjen ved bladhyllen og som skal bidra med 10 kroner.
- Mødre med barn som er overalt og som moren må hente inn MENS hun står i køen og samtidig som hun leter etter penger. Og MENS hun skriker til ungene “NEI, HAR JEG SAGT – ok, ta den da”
- Kvinner på høyhælet sko som kjøper røyk mens de bedyrer at de ikke røyker. Egentlig.
Ja hvordan kunne jeg glemme disse..
Dessuten, de små skolebarna som har med seg en eneste tier på butikken. Tror den ene tier’n er verdt hele godtereolen, og står og ser på at jeg slår inn ulike varianter av snop for 30 kroner. Åpner hånden etter “sub total”, og viser tikroningen.
Retur, retur og ekstra kasselapper som må underskrives. Tror mange av dem synes det er veldig skummelt når de må stave fornavnet sitt på en papirlapp som skal i kassa etterpå.
Men kanskje forstår de at matte er et viktig fag.
hehe, mange artige observasjoner her, er helt sikker på at vi kan finne minst 10 til
men det er en ting jeg synes jeg ser går igjen på alle sammen, og det er at køen øker støtt og stadig :p
og det som er skøy er at jeg kan fortelle om en person på min arbeidsplass til en kollega og han har en helt identisk kunde hos seg også. en skulle nesten lure på om vi er tildelt en rekke kunder med forskjellige lidelser, bare for å krydre hverdagen 
Jeg synes selvsagt det er morsomt at polakkene ser på deg som sin egen, dakar lille deg kan jo ikke akkurat synes det er så veldig artig, du som er indisk
innimellom er det artig å katalogisere kundene sine, og jeg tror det kan være en viktig ting å gjøre, for det er ganske mye frustrasjon vi må holde inni oss i løpet av hverdagen men som vi kan dele med kolleger og andre med likt synspunkt som oss
hehe
nå har jeg skrevet kommentar til deg lille m, og så legger jeg link hit fra nettby-siden min
skal bli artig å lese når du har vært på jobb neste gang hihi
Jeg er vanligvis en av dem bak i køen. Som i forbannelse legger varene tilbake i hyllen, og går et annet sted. Misunner deg ikke en jobb der du må være vennlig og imøtekommende overfor de største idiotene.
det er ikke alle idiotene vi er vennlige og imøtekommende mot, vi har våre små triks vi også for å “hevne” oss. feks har vi aldri penger i kassa så sånne folk kan ta ut
hehe
og vi gidder ikke sjekke på lageret for å se om vi har varen de leter etter…
små gleder i hverdagen kaller jeg det når jeg kan kødde litt med sånne selvopptatte mennesker som tror vi eksisterer kun for å glede de, og ikke at vi faktisk gjør en bra og viktig jobb vi også
ps miriam er kjempeflink
Genese: du er nok i godt selskap der ja
Ja, det kan være litt av en utfordring å takle alle disse raritetene i blant. Men heldigvis finnes det også mange kjempekoselige kunder som alltid lyser opp arbeidsdagen!
Frode: Kjenner meg igjen der ja. Men noen ganger opplever man jo også at de kundene som egentlig er kronisk misfornøyde, blir kjempeglade og overrasket, dersom vi gjør en innsats for å glede dem.
Men jeg skal i alle fall sørge for at det blir lenge til neste gang jeg kjører taxi!
Vet ikke om jeg er så veldig flink du.
Kundene mine kan også katalogiseres i omtrentlig samme kategorier. Det er nok veldig universelt i service-bransjen.
Dette var virkelig morsomt å lese.
Hehe, Merethe. Er slik arbeidsdagen vår er..
Vet ikke om det er like morsomt alltid 