Det jeg nå skriver omhandler både pinligheter, basketak og foreldresvikt. Du er herved advart om min ytterst interne og dramatiske, men nå synliggjorte rapport fra arbeidsdagen i går!
Bråvåkning
Når man tilegnes rollen som “låsansvarlig” på en dagligvarebutikk, ligger det gjerne i ordets forfatning at dette mennesket enten skal åpne eller stenge en butikk. Dette lå da i mine hender å gjøre klokka 08 i går morrest.
Jeg vet at det ligger ferskpressede aviser som skal inn i hyllene, gammel frukt og grønt skal lukes vekk, og ny skal inn. At en brødmann står og venter på meg en gang mellom 8 og 9. At kasser skal telles og kontrolleres, ut av safe og inn i butikk. I det hele tatt. Timen før butikken åpner er kostbar. Klokka ni ankommer dessuten nestemann. Gjerne uten nøkler.
Ti over ni våknet jeg. Kastet et omtåket blikk på mobilen, forsøkte å gni på skjermen flere ganger. Trodde av en eller annen syk grunn at jo mer jeg eventuelt gnidde på denne skjermen, jo mer skulle tiden bli gnidd bakover.
Det er første gang jeg har sittet i en taxi på vei til jobb. Pakistaneren hadde i tillegg fått det for seg at ordet “jepp” var et rimelig bra ord som han kunne bruke i alle mulige sammenhenger:
- Vet du – Jeg har forsovet meg noe helt syyy-kt!
- Jepp!
- Jeg håper virkelig ikke det er mye trafikk, og at du er sånn høvelig sikker på hvilken vei som er den raskeste.
- Jepp!
Jeg fortalte videre om alt som skulle vært gjort innen dette tidspunkt. At det nå sto frustrerte kunder og stirret oppgitte på tom fruktdisk og tom brødhylle, i tillegg til å måtte vente på sladderoverskriften i fra VG.
- Jepp!
Idet vi svinget inn på parkeringsplassen tok ordknappheten hans en ny vending:
- Autografen din takk. Det klang riktig flott. Ikke underskrift, men autograf faktisk. Jeg klodret en slags autograf på regninga, grep visakortet og spurtet alt jeg kunne inn gjennom døren, klokka halv ti.
Petter i kassa, som er lydmann, har langt hår og masse skjegg, og en klekkelig porsjon humor, humret friskt bak skjegget ved synet over min ankomst. Taxiregninga hengende på slep etter meg i hånden. Det beste (evt. verste) var at det å forsove seg tydeligvis hadde vært et vidt tema denne morgenen: Petter hadde også kjørt taxi!
Jeg fikk beskjed om å sjekke ut mobilen min, og jeg legger hele skylda på Tele2 som kun ga Petter og sjefen vår, Frode, en avsporet hilsen i fra et ukjent kvinnemenneske, idet de hadde forsøkt å få tak på den sovende.
Pilotbriller
Halvveis utpå dagen, og seks kaffekopper senere, ble to gutter observert ved alkoholreolen. Ene med alt for store pilotbriller og sekk på ryggen, den andre fra varmere omgivelser enn Norge.
Én av de eldre og oppmerksomme damene med rullator hadde sett det. Fått videresendt beskjeden tidsnok til Petter, slik at han kunne gjennomføre en razzia av sekken, før de forlot kassa med en halvliter Solo som ble registrert og betalt:
- Har du noe i mot at jeg titter raskt nedi sekken din? Petter nærmer seg sekken.
- Ja, vet du, det har jeg faktisk noe i mot! Pilotgutten trakk seg hurtig noen skritt bakover.
- Noen ganger ber vi om å få titte nedi sekkene til kunder. Dersom du ikke har noe å skjule så lover jeg deg at dette går fort.
- Jeg har private ting som jeg nekter å vise til andre. Skygg unna! Slipp sekken!
[…]
- Slipp for h..!!
Guttene forsøker å rømme butikken, mens de eldre damene står linet opp ved siden av, holder seg forskrekket for munnen og støtter seg halvveis til gåstolen. Petter beiner etter dem, og jeg forlater både kassa og køen med en god dekning forståelse blant pensjonistpanelet.
Gutten uten solbriller tar et jerngrep rundt Soloflasken. Setter et par rasende øyner i Petter som fortsatt forsøker å få hanket inn sekken, idet øynene til den ene gutten begynner å ildne, og han smeller den rett i fleisen på Petter. Det begynner å koke inni meg, og jeg løper bort til unggutten og ber han roe seg ned. Ser for meg at det nå kommer seilende en flaske Solo i min retning også. Men i stede legger guttene av gårde, opp en bakketopp, med ranselen hamrende mot ryggen, og glapp ut av synet på oss begge.
Håper for guttenes del at ølboksene åpnes over et forsvarlig område som tåler mye fukt.
***
Slikt politianmeldes. Overvåkningskameraene i butikken hadde støttet med sitt bidrag. Håndfaste bevis som ble brent på CD. Etter arbeidstid satte Petter og Frode kursen mot Politistasjonen på Grønnland. Og de var ikke de eneste som hadde tatt veien dit for å anmelde tyverisaker.
To velkjente gutter. Ene med pilotbriller, den andre fra varmere strøk. Hvordan i huleste himmelen hadde de havnet midt i smørøyet?
Guttene skulle anmelde tap av en mobiltelefon…
Det merkverdige var at guttene ble sittende, uforstyrret over synet av Petters tilstedeværelse. Enten må de ha trodd at Petter led av et enormt hukommelsestap, og kanskje var det dette som mislykket ble forsøkt utført ved hjelp av ei flaske Solo. Mest sannsynlig skimter vi her en anelse foreldrebrist når det gjelder å tilføre et minimum av begavelse til sine barn. Tatt ble de i alle fall.
Ååååå. Å forsove seg til jobb når man skal åpne, det er skikkelig kjipt. Rett og slett. Det har jeg gjort noen ganger.
Huff ja. Det er virkelig den vakta det absolutt ikke er rom til å forsove seg til!! Heldigvis var det en kollega av meg som hadde nøkler som kom kl 9. Hvis ikke måtte kundene ha ventet utenfor tre kvarter i stedet for ett!
Flirte godt av den posten
hehe
og ikke bare sånne skole-ting som jeg trodde det skulle bli…
artig beskrivelse av dagen som vanlig
tror jeg skal bli fast leser av denne bloggen her, er jo masse skøy jo
har du noen gang vurdert å bli skribent? for jeg synes du er flink til å forklare og ordlegge deg
Og jeg som trodde butikkjobb var en kjedelig jobb….
Gizsmy: (…du må forresten være den yngste som har vært her inne) hehe, jeg lo ikke like godt da jeg sto ovenfor disse guttene
Frode: jeg takker deg for oppdatert info fra politistasjonen, og den gode latteren etterpå. Skribent? Hm. tror jeg holder meg her inne i såfalll
Genese: hehe, så feil kan man altså ta
Av dette trekker jeg tre konklusjoner;
1) Du må legge deg tidligere slik at du kommer deg opp om morran
2) Det er ikke helt trygt å bo i Oslo
3) Du bør vurdere om læreryrke er det rette for deg
Hilsen en bekymret men stolt pappa
Hehe…
1) Legge meg tidlig gjorde jeg i går. Men to veiarbeidere fant det plutselig for godt at de skulle begynne å hamre i trikkeskinnet rett utenfor klokka tre i natt.
2) Det er første gang igjennom 4 år på butikken at jeg har opplevd action. Det er jo dette som skaper spenning i hverdagen.
3) Elever har en tendens til å bli veldig begeistret for lærere som aldri rekker førstetimen.
Hehe – artig lesning. Sitter her på jobb og ler enda jeg
Å forsove seg er noe dritt, det ødelegger hele dagen for meg. Heldigvis skjer det ikke så alt for ofte…
Jeg har desverre en tendens til å forsove meg litt vel ofte. Tror det ligger i at jeg er et oppfostret nattemenneske. Mulig det er noe med den nordlige landsdelen, der hele døgnet er mørkt på vinteren uansett. Dette skaper full døgnforvirrelse.
Mente ikke at du ikke kunne bli lærer fordi du forsover deg, dersom du forsover deg vil du få fyken i alle yrker
Det jeg mente at du kanskje bør bruke skrivetalentet til noe 
Dette kan du ta på mail, pappa
Edit: forresten.. vi har hatt en god del om både lesing og skriving på forelesninger i det siste. Kanskje jeg skal legge sjela mi i å få elevene til å skrive blogg. Dersom dette kan vekke skrivelysten. Ingenting er i alle fall så daufødt som å skrive til en arkivert mappe i Word.
Jeg er ikke så liten ¬.¬
men jeg er YNGRE EN DERE OG VIL KUNNE DANSE PÅ DERES GRAVER (om en kanskje med gåstol) NÅR DERE LIGGE TRE FOT UNDER YAAY =D
Det skal du ikke være så sikker på. Hvem vet hva som venter en rundt neste hjørne. Plutselig treffer du noen utagerende gutter med tyvgods i sekken som løper etter deg..