Endelig i boks
april 23, 2007 av Miriam
Som regel når det gjelder gruppearbeid er det en kjent affære at et fåtall drar lasset, mens majoriteten flyter med. Vante seilerne gleder seg over resultatet i etterkant, dog med en litt dårlig ettersmak i munnen. Slike mennesker blir lett frustrerende for de som virkelig bidrar, og som jobber hue av seg for å komme i mål. Jeg har opplevd å være i begge kategoriene. Har seilt ved siden av et gruppearbeid, enten for at jeg trakk meg tilbake selv, for at jeg skjønte at andre var mer kompetente, eller av den enkle grunn at de som styrte tok veldig stor plass.
Andre ganger samarbeider alle deltakerne. Og nå har vi nettopp avlevert en gruppecase i fra praksisperioden. Og jeg er overveldet over hvor effektivt vi fikk sydd sammen en oppgave. Johanne og Ane var bare helt enestående å samarbeide med, og jeg føler at alle dro i trådene. Så nå får vi bare håpe på at det kommer en bestått oppgave i retur. Og at vi ikke har bommet totalt! 
Jeg takker og bukker for komplimentet.
Og jeg kan sende det i retur. Syns vi har hatt et enestående samarbeid.
Må innrømme at når jeg leste nedover, så hadde jeg mine skumle tanker. Var jeg en seiler.. jeg ville jo ikke gå igjennom oppgaven en gang til i dag. Men på det tidspunket var jeg ganske lei. Hadde tross alt laget litteraturliste (til og med alfabetisk)
Vi kan være godt fornøyd med innsatsen! Selv om det skulle vise seg at Inga ikke er det.
Hehe. ja det ble kanskje litt feil intro der. En slags innfallsvinkel for å fortelle hvordan det heldigvis ikke gikk
Det er godt vi har en mindre ting å tenke på! Så var det bare å kaste seg over på neste.. *sukk….*
Det vitner om sosial intelligens å få i land en gruppeoppgave. For det er vanskelig å arbeide effektivt, sy det hele sammen, lage en rød tråd, og til slutt bli enige om hva man egentlig har gjort.
Dine kommentarer er like fine som alltid, Genese…
Så gjenstår det bare å se da, om vi har truffet riktig rød tråd.