Det føles nesten som en liten avkjed, og jeg kjenner på både vemod og savn allerede. Bloggetiden har gitt meg så veldig mye. På to måneder har jeg skrevet 70 innlegg, og jeg har vel aldri skrevet så mye på så kort tid i hele mitt liv. Jeg har gledet meg over å få kunne formulere, myldre og publisere. Det har i det hele tatt vært veldig godt å få lov og skrive ned tankene sine.
Men det som virkelig har vært med på å farge denne tankereisen, er at jeg har fått muligheten til å se så mange andre gode mennesker underveis. Ikke alle har vært like synlige, i den grad at jeg har kunnet relatert dem til et bestemt ansikt eller navn. Men en ting er sikkert, og det er at både de, og de mer synlige, har vært med på å røre ved noe inni meg.
Tiden bringer oss som regel over i noe annet, og det som har vært fint, legger seg som gode minner. Det som har vært mindre bra, blir med som erfaring. Det jeg kjenner på nå, er at jeg mangler både tid og overskudd til å fortsette mer på bloggen, den har tatt veldig mye tid. Jeg har også brukt en del tid på andres blogger, og begge delene har gitt meg veldig mye.
Tiden spisser seg likevel til, og noen ganger skulle jeg ønske at vi hadde hatt flere timer og flere døgn å boltre oss på, med alt vi ønsket å gjøre. Om enn at jeg hadde vært flinkere til å disponere den tiden jeg hadde fått. For nå må jeg vie meg til det jeg skal bli, og det blir lite studiepoeng av blogging. Foran meg ligger flere viktige oppgaver som skal inn til veiledning i slutten av måneden, og ting tar tid.
Virveltanke legges derfor brakk for en periode, så kommer jeg heller med påfyll en gang tiden har åpnet seg igjen.
Det var synd. Jeg har lest mye her, men ikke skrevet så mange kommentarer. Jeg skal følge med når du åpner igjen.
Det var koselig å høre
Kommer nok til å fortsette å lese både din og andre blogger jeg har fulgt med på.
Ja, slik er livet mitt også. I perioder så fylt av andre gjøremål og gleder at det blir vanskelig å finne tid til å glede seg med blogging. Derfor vil jeg også fra tid til annen trappe ned for så eventuelt å komme igjen. Så får vi se hvordan det fungerer.
Når jeg har tilgang til Internett, kommer jeg i hvert fall til å kikke innom de bloggene jeg er blitt glad i, ikke minst din. Kanskje har du tatt deg et avbrekk fra det andre og skrevet en tekst? Jeg håper du finner mening i å la bloggen din leve slik at vi av og til kan ”treffes”. Du tar pause med et vakkert bilde. Jeg kommer til å savne deg.
Ja det er akkurat det. Og jeg skulle gjerne hatt mer tid, slik at jeg kunne brukt mer tid på å skrive her. Da jeg begynte å blogge, skrev jeg som regel bare dersom det var noe spesielt, nå har det nesten vært hver dag. Og når det blir målet, sluker det litt av skrivegleden.
Har satt veldig stor pris på dine kommentarer her, ikke minst bloggen din. Så jeg håper også at vi av og til kan “treffes” innimellom. Kanskje jeg kommer tilbake om ikke altfor lenege, så skal jeg følge bloggen din så lenge.
Velkommen tilbake igjen når tiden tillater!
Det blir lett slik med blogg at det tar overhånd inperioder. Så må vi gjøre det du nå har gjort, lage en status. Synd at du blir borte en stund, men helt riktig gjort av deg. For ellers ville du kanskje brukket nakken på dette, og forlatt bloggen for godt. Og det ville vært veldig trist.
Det går jo litt i bølger dette her da, så jeg gleder meg bare til du er tilbake igjen jeg
Du får ikke gå så hardt ut neste gang
Jeg kommer til å savne å lese bloggen din, men lykke til med studiene og velkommen tilbake når du kan! Må få benytte muligheten til å si at du skriver og godt og det er en glede å føge med. Klem!
Lyke til med studier. Glemte å si det. Husk at vi følger med, slik at når du begynner bloggen igjen, har du trofaste lesere
Fornuftig prioritering.
Med en gang du begynner å skrive så fanger feeden min det opp – da kommer jeg tilbake igjen
God 17- mai.