Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Virveltanke har flyttet hit:

 http://www.virveltanke.com/

Kom over dit :-)

Det føles nesten som en liten avkjed, og jeg kjenner på både vemod og savn allerede. Bloggetiden har gitt meg så veldig mye. På to måneder har jeg skrevet 70 innlegg, og jeg har vel aldri skrevet så mye på så kort tid i hele mitt liv. Jeg har gledet meg over å få kunne formulere, myldre og publisere. Det har i det hele tatt vært veldig godt å få lov og skrive ned tankene sine.

Men det som virkelig har vært med på å farge denne tankereisen, er at jeg har fått muligheten til å se så mange andre gode mennesker underveis. Ikke alle har vært like synlige, i den grad at jeg har kunnet relatert dem til et bestemt ansikt eller navn. Les hele innlegget

Om retting

Altså, lærerne kommer og går, lærere av alle slag, gamle, unge, strenge, snille. Ungdommene iakttar, gransker, dømmer. De kan det med kroppspråk, tonefall, atferd i sin alminnelighet. Det er noe de bare suger til seg i løpet av de neste elleve åra og bringer videre til de neste generasjonene. Pass opp for frøken Boyd, sier de. Lekser, altså. Lekser. Og hun retter dem. Retter dem. Hun er ikke gift, så hun har ikke annet å ta seg til. Prøv alltid å få gifte lærere med unger. De har ikke tid til å henge over papirer og bøker. Hvis frøken Boyd hadde hatt noen å ligge med, ville hun ikke gitt så mye lekser.

Frank Mc Court, Lærer’n.
Aschehoug 2006.

Feiljustert kompass

Jeg har tidligere blottlagt en av mine dårligste egenskaper. For de som ikke er oppdatert, så referer jeg her til et medfødt feiljustert, innebygd kompass. I klartekst – manglende retningssans.

Ettersom jeg aldri har vært en av dem som fritt kan lukke øynene, sette fingeren på et tilfeldig punkt på et kart, for så å sette direkte kurs mot dette punktet, har dette gjort meg til en flittig Sporveisbruker. Jeg er muligens den eneste som har betalt over fire lapper for et månedskort, for så å kunne forflytte meg i mellom to t-banestasjoner. Mer om feiljustert kompass

Hva er det egentlig som gjør at vi får lyst til å lese et blogginnlegg? Er det en spennende innledning, et bilde ved siden av en tekst som provoserer fram nysgjerrighet? Eller en kombinasjon? Mer om bruk av bilder i blogginnlegg

Nora

«Forseglet glass. Garantert uåpnet hvis lokkets midtpunkt ikke gir etter for trykk.»

Vi snakker ikke om Nora Helmer fra dukkehjemmet, men bringebærglasset som har stått uåpnet i tre dager nå. Hver morgen har jeg mobilisert alle muskler for å vri rundt dette garantert uåpnede glasset. Musklene i håndhulen har slåss med musklene til Nora, og jeg har en blå sirkel i håndgropen som bevis. En hard kamp der Nora fortsatt leder teten.

Må påpeke at alle ressurser har blitt kastet inn. Alt fra rennende varmt vann under lokket, til kopphåndduker som har gjort sitt ytterste på å framskynde åpningsseremonien. Seremonien har foreløpig latt vente på seg, og tvunget meg til å velge annet pålegg, samtidig som jeg har vurdert å levere glasset tilbake til butikken. Fullstendig klar over at det kom til å bli en pinlig scene. Ingen konfronteres frivillig med pinglete muskler.

Så kom redningen i dag – Helt tilfeldig tittet jeg på datoen for å finne ut når tidsfristen for å åpne dette forb.. glasset gikk ut: Syvende februar null syv! Og dette ble kjøpt og betalt på Bunnpris tre måneder senere.

Dagens leksjon: Det ligger alltid en mening bak det som skjer.

Etter å ha lest en post fra Bridgehill om å finne sitt jordbærsted, bestemte jeg meg i går for å lete etter mitt. Hvorvidt mulighetene er til stede når det gjelder å døpe en tett befolket sti opp til Frognersetern for et jordbærsted, er jeg heller usikker på. Mer om å gå tur med tankene

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.