Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2007

Russe-hjerne

Da jeg endelig hadde lagt meg godt til rette for å sove, kjente jeg lukten av nymalt russebuss som kom dundrende forbi soveromsvinduet. Slagene fra bassen ble avbrutt av en høyfrekvent fløyte som skar seg inn i kroppen. Metallkula hang høyt inni fløyta, og personen som blåste måtte vært knallblå i ansiktet.

Irritasjonen veltet seg over meg da musikken nå overdøvet de gode kveldslåtene som alltid er med meg inn i nattesøvnen. En ukontrollert hamring i fra trance-musikk kom gnistrende ut av bussen, og gjorde sitt ytterste for å leke med pulsens maksgrense. Mer om Russe-hjerne

Read Full Post »

Aftenposten løfter i dag fram et voksende samfunn – nettsamfunnet – og hvordan denne form for aktivitet er i ferd med å gjøre oss syke. Det tradisjonelle sosiale nærværet er i ferd med å tørke inn. Datamaskinens funksjon er ikke lenger avgrenset til å gjelde Word-dokumenter, finne viktig informasjon, og sende nyttige e-poster. Og nå roper vi varsko. Mer om Face-Sick

Read Full Post »

Poesiamatør

Jeg har blitt tægget av Maclinda og Radiohode. Og denne gangen skal det lages poesi av våre siste bloggoverskrifter:

Rådgiveren

Endelig i boks,
men Sensurert.

Bader i Kunnskap,
i Kamuflasjerommet.

Solidarisk latter
men Bloggoholiker
– langt i fra!

..

Og den lyriske ballen
triller jeg videre,
Sissel
er den som ballen ikke
får miste.

Read Full Post »

Solidarisk latter

Man skal ikke tukle med mennesker under norskopplæring. Men da jeg i går fikk se min eksotiske kollega vaske jobbkniven sin med Spinol, måtte jeg le. Jeg tok flasken, klemte en stor hvit flekk inni håndflata, og gnidde utover. Viste kollegaen hvordan hender har en tendens til å myke opp av Spinol. Tok etterpå kniven, forsøkte å bøye den, og illustrerte knivens uanfektelse over Spinoltilførsel. Og så lo vi sammen.

Read Full Post »

Det ligger noe gåtefullt bak det å være anonym. En slags tilsløret kappe som mange bloggere velger å bre rundt seg. Kanskje for å føle seg mindre forpliktet ovenfor egne ytringer, kunne distansere seg, men kanskje også for å kunne slippe seg selv litt mer løs. For å kunne aktivisere tanker og meninger fritt, og som de ikke trenger å stå ved for alltid. For ingen visste hvem de var. Annet enn som tenkende mennesker, som levde sine egne liv, parallelt ved siden av de kamuflerte ordene. Og siden kan de velge å forkaste alt det skrevne, begynne på blanke ark, og med nye lesere. (mer…)

Read Full Post »

Alle som har sittet på t-banen, eller som på annen måte har blitt offer for reklamepropaganda har opplevd det. Hvordan salgsmaktene vrir og vender, bruker humor, idiomer og etablerte fraser for alt de er verdt. Alt for å skape potensielle kjøpsofre.

Da jeg i dag reiste over én time med Sporveien, fikk jeg god tid til å la blikket flyte langs reklameplakatene. Det er rett og slett ikke mange alternativ når man sitter på t-banen. Enten kan man sove, ellers så kan man alltids stirre i hjel det stakkars mennesket som sitter rett over. Det siste alternativet skaper ofte både sjenanse og utilpasshet blant de som blir stirret på: Har jeg noe i trynet?

Ikke var jeg trøtt, og ikke ville jeg skape hodebry blant de rundt meg, så jeg begynte å stirre på en reklame for Store Norske Leksikon.

Å reklamere for en 16 binds stor informasjonskilde i dag, er som å vifte med papyruser foran Bill Gates. Så min første tanke var at det var modig gjort av Kunnskapsforlaget å okkupere en hel vegg på t-banen. Noe som i tillegg krever et annonsebudsjett på rundt hundre tusen kroner. Jeg begynte å studere denne dristige plakaten nærmere. Hvilke virkemidler hadde de benyttet for å få med seg en hel generasjon med Internett-brukere? (mer…)

Read Full Post »

Sensurert

[kl 13.30: Dette er første gang jeg har slettet et innlegg.]

Read Full Post »

Older Posts »