Ikke alt er like fantastisk med varmen som nå siger seg over Østlandet. Med dette ønsker jeg ikke å hevde at jeg favoriserer vinteren mer enn sommeren, men vil likevel blottlegge enkelte hendelser som har fått meg til å se drawbacket med denne type temperaturstigning:
Ukontrollerte tohjulinger
Det er ikke lenger bare trafikklys jeg nå må ta høyde for når jeg spaserer ruta mellom meg og Burger King etter hurtigmat. Høyst plutselig kan jeg nå stå i fare for å bli påkjørt av mennesker i altfor stramme sykkelbukser, pedaler som er usynliggjort bak hastigheten, og som er høyst uvitende hva trafikklys angår. At mange mennesker på tohjulinger lider av beslutningsvegring [fotgjengernes -, eller billistenes trafikklys], rammer alle andre som vet å vente på sin farge.
Enkelte syklister egner seg bedre på Pacific Blue enn i offentlige gater blottet for kameralys.
Svekket isidyll
Varmen fører automatisk med seg hyppigere konsumering av frosne kaloribomber. Og at ingen av mine yndlingsiser vil dra meg i bedre sommerform, har jeg for lengst forstått. Men at jeg nå må nyte is, samtidig som å være et offer for svettende og forbipasserende joggere, bidrar ytterligere til å ødelegge denne isidyllen.
Ikke bare fordi jeg nå oftere må flytte meg idet andpustne mennesker komme løpende [eller syklende] foran – bak – eller fra siden, men også fordi de etterlater seg både fysiske og psykiske spor. Det ene er en stram sky, det andre er en påtrengende og dårlig samvittighet.
Dessuten ødelegger varmen alt det som har med forlengelse av isopplevelse å gjøre. Når sola nistirrer på isen, kjemper isen en hard kamp om å komme seg ned på skotuppene, og fører til en nese som blir både hvitmalt og avkjølt, idet en skal sikre meg isdråper som slavisk følger tyngdekraftsprinsippet.
Hvit nese er en oppmerksomhetsmagnet som kun de færreste ønsker å bli husket for.
Vinterlegger og brannskader
Varmen tvinger alle mine yndlingsbukser inn i skapet. At jeg nå må begynne å lete innerst inni skapet etter noe mer sommerlig, og i verste fall rydde, er en ekstra påkjenning for fritiden min. At jeg dessuten må prøve både skjørt og kortere buksevarianter over vinterlegger, gjør ikke det hele noe bedre. For det første har leggene vært blottet for lystilførsel igjennom hele vinteren, og for det andre har jeg heller ikke orket å beskjeftige meg med hårutryddelse.
I dag ble jeg derfor tvunget til å varme opp en boks med klisjete møl som skulle gnis utover leggene. I følge bruksanvisningen skulle dette klisjete mølet siden feste seg til uvelkomne hårtuster, og frivillig skulle jeg etterpå stryke over med hvite strips som skulle fjerne disse ved rota.
Én ting var at jeg hadde varmet dette mølet altfor lenge i kokende vannbad, så det virkelig glødet rødt i fra leggene, en annen ting var smerten jeg selvpåførte meg, idet jeg skjønte at man ikke kan gå rundt med hvite strips på leggene i all evighet.
…
Våren oppsummert i tre ord: livstruende, samvittighetspreget og smertefull.
Og det er bare begynnelsen på de krav bikinisesongen stiller. Ikke greit å være kvinne, tror jeg…
Jeg er redd du har rett, Genese… Ser for meg at de fleste gutter har et mye mindre angstrengt forhold til det å løpe ut i sommervarmen, enn de fleste jenter har.
*sukker*
Våren er skumle greier. Var til og med på SATS i går. Det var ingen god opplevelse.
Tror heller jeg investerer i ny bikini i år;)
Synes oppriktig synd på deg som utsettes for de forferdeligste ting som følge av ukontrollerte mengder av sol, varme og syklister. Kjenner meg forresten igjen i beskrivelsen av fargeblinde syklister. Jeg er en meget hensynsfull fotgjenger og prøver hele tiden å være en blid og høflig billist. Jeg koser meg når jeg kjører, bortsett fra i rushtida, for da kjører man jo ikke, men står eller sitter. Med sykkel er det litt verre, føttene vil liksom hele tiden tråkke litt fortere og hardere på pedalene enn de burde. På samme måte er det med ski. Det er nesten umulig å gå eller kjøre sakte eller passelig fort for alle rundt meg.
Her hos meg har vårværet enda ikke fristet til kalde nytelser. Vi hadde noen varme dager før påske. Siden har det vært så surt at jeg ikke har fått malt huset. Det har fått en facelift, og meningen er at det skal få møte sommeren i ny, fresh, hvit og grå look. Til det bruker jeg noe klisjete møl på boks. Som vi pynter oss.
Når været og humøret passer, pleier jeg på veien hjem å kjøpe med meg en kroneis med jordbær. Så sitter jeg på verandaen (det skal man gjøre mye i følge Rabbagast) med en kopp kaffe og isen og kjenner på mye mer. Litt kjedelig is, men jeg får oftest spist den før den smelter.
Og jeg som synes håret ditt er så fint (hvis det er ditt da?). Jeg har det bra med mitt. Hva må man ikke lide for skjønnheten?
Våren har blitt utrolig mye enklere etter at selvbruningskremene begynte å få akseptabel kvalitet. Bye-bye blåhvite legger!
Det gleder meg at slike hverdagsfortellinger som denne din, om livets trivialiteter, om ingenting og egentlig alt, skrives og publiseres. At de engasjerer er ikke så rart, for vi er jo mennesker, som kjenner seg igjen, i mennesker som har noe å fortelle. Nyt nå våren ute, uten klær og pc, som du er.
Jeg må bare le, nikke samtykkende, og spille Jokke’s ‘her kommer vintern’. Men det som er så bra med finværet, er jo å kunne spise mye is! Selv om, som du sier, det kan bli ganske vansklig etterhvert og iskrem-nese er ikke gøy. Men isen er jo verdt det, da… hm… 🙂 Uff, nå må jeg gå og finne meg is!
Christin: Ny bikini hørtes morsomt ut!! Alt er bedre enn å tilpasse seg det gamle 😉
Bridgehill: Noen ganger har jeg bare lite å skrive om, og da blir det historier av “ingenting” Håper ikke det blir altfor kjedelig.. Takk for hårkomplimentet, men enkelte plasser skulle jeg helst vært forruten hår! Spesielt når disse kroppslige delene skal offentliggjøres. 😛
Frøken Makeløs: Kanskje dét blir neste prosjekt 😀
Vilkatta: JA, spis masse is, og nyt sommeren! (Min favoritt er Daimis og Snickers) 🙂
Ojda, fant visst en hel boks med is, sånn vanilje med sjokoladebiter i…. nam nam… er blant mine favoritter. Okeyda, så liker jeg sommeren litt, jeg også 🙂