Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘I det vide og det breie’ Category

Jeg har tidligere blottlagt en av mine dårligste egenskaper. For de som ikke er oppdatert, så referer jeg her til et medfødt feiljustert, innebygd kompass. I klartekst – manglende retningssans.

Ettersom jeg aldri har vært en av dem som fritt kan lukke øynene, sette fingeren på et tilfeldig punkt på et kart, for så å sette direkte kurs mot dette punktet, har dette gjort meg til en flittig Sporveisbruker. Jeg er muligens den eneste som har betalt over fire lapper for et månedskort, for så å kunne forflytte meg i mellom to t-banestasjoner. Mer om feiljustert kompass

Advertisements

Read Full Post »

Ikke alt er like fantastisk med varmen som nå siger seg over Østlandet. Med dette ønsker jeg ikke å hevde at jeg favoriserer vinteren mer enn sommeren, men vil likevel blottlegge enkelte hendelser som har fått meg til å se drawbacket med denne type temperaturstigning: Mer om baksiden av vårharmonien

Read Full Post »

Russe-hjerne

Da jeg endelig hadde lagt meg godt til rette for å sove, kjente jeg lukten av nymalt russebuss som kom dundrende forbi soveromsvinduet. Slagene fra bassen ble avbrutt av en høyfrekvent fløyte som skar seg inn i kroppen. Metallkula hang høyt inni fløyta, og personen som blåste måtte vært knallblå i ansiktet.

Irritasjonen veltet seg over meg da musikken nå overdøvet de gode kveldslåtene som alltid er med meg inn i nattesøvnen. En ukontrollert hamring i fra trance-musikk kom gnistrende ut av bussen, og gjorde sitt ytterste for å leke med pulsens maksgrense. Mer om Russe-hjerne

Read Full Post »

Alle som har sittet på t-banen, eller som på annen måte har blitt offer for reklamepropaganda har opplevd det. Hvordan salgsmaktene vrir og vender, bruker humor, idiomer og etablerte fraser for alt de er verdt. Alt for å skape potensielle kjøpsofre.

Da jeg i dag reiste over én time med Sporveien, fikk jeg god tid til å la blikket flyte langs reklameplakatene. Det er rett og slett ikke mange alternativ når man sitter på t-banen. Enten kan man sove, ellers så kan man alltids stirre i hjel det stakkars mennesket som sitter rett over. Det siste alternativet skaper ofte både sjenanse og utilpasshet blant de som blir stirret på: Har jeg noe i trynet?

Ikke var jeg trøtt, og ikke ville jeg skape hodebry blant de rundt meg, så jeg begynte å stirre på en reklame for Store Norske Leksikon.

Å reklamere for en 16 binds stor informasjonskilde i dag, er som å vifte med papyruser foran Bill Gates. Så min første tanke var at det var modig gjort av Kunnskapsforlaget å okkupere en hel vegg på t-banen. Noe som i tillegg krever et annonsebudsjett på rundt hundre tusen kroner. Jeg begynte å studere denne dristige plakaten nærmere. Hvilke virkemidler hadde de benyttet for å få med seg en hel generasjon med Internett-brukere? (mer…)

Read Full Post »

Det er ikke enhvers privilegium at nattens stillhet vugger en i søvn. Da jeg for en gangs skyld var under dynen med lyset avslått før to i natt, var det to menn som forsøkte å avverge en eventuell ny uvane.

Jeg lå med hodet klistret mot puta og hørte med ett noen kraftige slag, metall som gnistret mot metall. Hodet mitt hoppet opp og ned av puten i takt med slagene. Først ble jeg irritert, så ble jeg engstelig. Jeg har et temmelig ekstremt forhold til fantasi, og når ting er uvisst heller den derfor alltid først mot de verst tenkelige situasjoner. Det som nå skjedde, via mine beregninger fra hodeputa, var at terrorister nå plantet en bombe utenfor. Snart ville bomben fyre løs, og hele bygningen ville spre seg like effektivt som et innvandrer-DNA i Oslo. Det kom til å bli ekstra nyhetssendinger på alle kanaler. Og de fikk jeg aldri sett. (mer…)

Read Full Post »

Det jeg nå skriver omhandler både pinligheter, basketak og foreldresvikt. Du er herved advart om min ytterst interne og dramatiske, men nå synliggjorte rapport fra arbeidsdagen i går!

Bråvåkning

Når man tilegnes rollen som «låsansvarlig» på en dagligvarebutikk, ligger det gjerne i ordets forfatning at dette mennesket enten skal åpne eller stenge en butikk. Dette lå da i mine hender å gjøre klokka 08 i går morrest.

Jeg vet at det ligger ferskpressede aviser som skal inn i hyllene, gammel frukt og grønt skal lukes vekk, og ny skal inn. At en brødmann står og venter på meg en gang mellom 8 og 9. At kasser skal telles og kontrolleres, ut av safe og inn i butikk. I det hele tatt. Timen før butikken åpner er kostbar. Klokka ni ankommer dessuten nestemann. Gjerne uten nøkler.

Ti over ni våknet jeg. Kastet et omtåket blikk på mobilen, forsøkte å gni på skjermen flere ganger. Trodde av en eller annen syk grunn at jo mer jeg eventuelt gnidde på denne skjermen, jo mer skulle tiden bli gnidd bakover.

Det er første gang jeg har sittet i en taxi på vei til jobb. Pakistaneren hadde i tillegg fått det for seg at ordet «jepp» var et rimelig bra ord som han kunne bruke i alle mulige sammenhenger:

– Vet du – Jeg har forsovet meg noe helt syyy-kt!
– Jepp!
– Jeg håper virkelig ikke det er mye trafikk, og at du er sånn høvelig sikker på hvilken vei som er den raskeste.
– Jepp!

Jeg fortalte videre om alt som skulle vært gjort innen dette tidspunkt. At det nå sto frustrerte kunder og stirret oppgitte på tom fruktdisk og tom brødhylle, i tillegg til å måtte vente på sladderoverskriften i fra VG. (mer…)

Read Full Post »

En deltidsjobb i kassa kan til tider være nokså utfordrende. Etter en kveldsvakt fant jeg ut at det var noen mønster som gikk igjen blant de faste kundene. Her er et lite utdrag fra en rask kategorisering:

  • De spillegale

Disse kundene kommer gjerne med store penger til meg. Handelen deres er heller beskjeden. Gjerne en pakke tyggis som betales med en hundrelapp. Denne gruppen forsvinner med alle småpengene mine. Lager ofte kø bak en spilleautomat som burde vært fjernet.

  • De telefonopptatte

Gjerne menn i dress som kommer til kassa med den hotteste mobiltelefonen. Snakker høylytt, og kaster et surt blikk i min retning dersom jeg forteller hvor mye det kostet. Køen vokser, og de forventer at både jeg og de bak skal vente til telefonsamtalen er over før en eventuell betaling kan skje. Skulle likt og sett reaksjonene fra disse mennene i sort dress, dersom jeg hadde forstyrret på arbeidsplassen deres. 

  • De som ikke kan norsk

Dette kan være eldre polakker (mødrene til byggearbeiderne i Norge) som snakker til meg som om jeg hadde polsk som morsmål. Eneste jeg ser, er leppene som beveger seg i hurtig tempo. Jeg snakker tilbake på norsk, og sier jeg ikke kan polsk. Men da snakker de bare enda mer, og ler over alt det morsomme de muligens har sagt.

  • De usikre

Disse bruker lang tid på å bestemme seg. Står gjerne i flere minutter for å finne ut om de skal ha grønn, rød eller sølv-grå Extra. Køen vokser. Når de endelig har bestemt seg, og jeg spør om de skal ha bærepose, så går det gjerne ett par minutt til. Denne gruppen har vanskelig for å bestemme seg for om de egentlig trenger pose eller ikke. Studerer varene sine opp og ned. Har ofte først sagt ja, og jeg har allerede slått inn posen, før de så sier nei, og jeg må fram med returkortet.

Bruker dessuten ekstra tid på å studere kassalappen sammen med meg i etterkant, for å bekrefte at de ikke har betalt for en pose.

  • Den morsomme

Ofte eldre menn som har lyst å skru litt på sjarmen. Drar fram hundrelappen, på tur å gi meg den, men klamrer den godt fast i mellom fingrene i det jeg skal til å ta den. Ler høyt, og det forventes i dette øyeblikk at jeg også skal le. Køen vokser. Etter tredje forsøk gir de som regel slipp på hundrelappen. Men da går det som regel ett par-tre minutter ekstra, der de forteller hvor viktig det er at man kan skape litt morsomheter ut av hverdagen. At man ikke må gå rundt å være så høytidelige hele dagen. Der det også forventes at jeg skal le, og si – ja – det er viktig. Mens køen vokser.

  • Slanker’n

Ofte tidligere deltakere av Grete Roede. Denne gruppen mennesker kommer gjerne med handlekurven full av potetgullposer, 200-grams sjokoladeplater og halvannenlittere med Cola Light. Øverst på toppen ligger det noe grønt, og noen pakker med slankesjokolade (nutrilett). De er ivrige på å fortelle hvordan de nå skal begynne å slanke seg, men at ungene ville ha snop. Ungene skal i tillegg ha ekstra venner på besøk, så alt det usunne er ikke til dem.

  • Alkoholikern

Har som regel problemer med å snakke tydelig, og et svømmende blikk. Handler ofte tre six-pack med halvlittere i slengen. Alle er til naboen.

Read Full Post »

Older Posts »