Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Nattestrøm

Mørket åler seg over byen, nattbordslampen slukkes, og en varm dyne favner forsiktig om.

Fra vindussåpningen skjelnes sus fra biler som passerer. Latter fra mennesker som tumler ubevisst og omtåket rundt seg selv. Og en tankestrøm siver truende inn i vindusgapet, flyter ukontrollert rundt, før den til sist smelter inn i en kropp som søker etter nattero.

Den uklare skyggen glir inn i kroppen, og etterlater seg en kjørlig tåke av stemninger. Forsøker å fange en ustø og entusiastisk glød, som før dette øyeblikk hadde begynt å ulme forsiktig. Brer rundt den vaklende gløden, før den slukner og går i ett med natten.

Og tankestrømmen uler i hver sin retning, mens nattetimene svinner seg lydløst av gårde. Vinden blir til flyktige tanker, som smyger seg inn etter ledige båser. Og i mens den ser etter nattely, forsøker kroppen skånsomt å vri seg unna, før den innser at strømmen er mektigst, og har tvunget seg helt inn i morgengryet.

Advertisements

Ikke alt er like fantastisk med varmen som nå siger seg over Østlandet. Med dette ønsker jeg ikke å hevde at jeg favoriserer vinteren mer enn sommeren, men vil likevel blottlegge enkelte hendelser som har fått meg til å se drawbacket med denne type temperaturstigning: Mer om baksiden av vårharmonien

I Aftenposten ble det i går stadfestet at lærerne nå bør få karakterer. Elevorganisasjonen begrunner forslaget med at elevene har fått sitt læringsutbytte kartlagt lenge nok, og at det nå er på tide at også lærerne blir vurdert.

Noen Oslo-skoler har allerede tatt i bruk denne type lærerkartlegging, blant annet Ullern videregående skole. Dersom dette forslaget blir vedtatt vil lærerne snart kunne vente seg å bli plassert langs en skala fra én til fem. Mer om å gi lærerne karakterer

Mai du milde

Jeg trodde at spor av indiske gener skulle beskytte mot sola. Jeg skjønte ikke at solen er sterkere enn selv de mørkeste gener. Pannen min er like rød som viftende flagg i et 17. Mai tog og nesen min lyser i mørket. Ja vi elsker solkrem!

Fremmed

Mørket snek seg over, og latteren deres gynget i beruselse. De snakket til henne som om hun tok del i dette fellesskapet. Men innerste inne kjente hun ubehaget som vokste over å føle seg pratet til og ikke med. At latteren som myldret rundt henne, og latteren som forsiktig gled ut av henne selv, ikke var annet enn en tom og hul lyd. Påtvunget sosial delaktighet.

Og en ukjent pike øste overfladisk av egne tanker, snakket lett om været og om sommerkvelden. Og den andre piken nikket og svarte, lot til å engasjere seg. Men samtidig som hun lyttet vokste det fram en kald og hard klump som formet en følelse av fremmedhet. Og hun lurte på om den ukjente piken hadde en sånn klump inni seg. Mens de fortsatte å dele av grunne tanker. Les hele innlegget

Russe-hjerne

Da jeg endelig hadde lagt meg godt til rette for å sove, kjente jeg lukten av nymalt russebuss som kom dundrende forbi soveromsvinduet. Slagene fra bassen ble avbrutt av en høyfrekvent fløyte som skar seg inn i kroppen. Metallkula hang høyt inni fløyta, og personen som blåste måtte vært knallblå i ansiktet.

Irritasjonen veltet seg over meg da musikken nå overdøvet de gode kveldslåtene som alltid er med meg inn i nattesøvnen. En ukontrollert hamring i fra trance-musikk kom gnistrende ut av bussen, og gjorde sitt ytterste for å leke med pulsens maksgrense. Mer om Russe-hjerne

Face-Sick

Aftenposten løfter i dag fram et voksende samfunn – nettsamfunnet – og hvordan denne form for aktivitet er i ferd med å gjøre oss syke. Det tradisjonelle sosiale nærværet er i ferd med å tørke inn. Datamaskinens funksjon er ikke lenger avgrenset til å gjelde Word-dokumenter, finne viktig informasjon, og sende nyttige e-poster. Og nå roper vi varsko. Mer om Face-Sick